| Den mest benyttete tegneren dette året var Tony Strobl med 24% av
sidene, noe som er en bra fremgang fra året før, og dermed et av hans
beste år.
|
 |
| Nummer 2 er Carl Barks med 22% av sidene. Ved siden av 1959,
så har dette året den største andelen av Barks-historier noensinne.
|
 |
| Nummer 3 er Paul Murry med 17%, noe som er en beskjeden tilbakegang fra
året før.
|
 |
| Nummer 4 er Jack Bradbury med 16%, noe som også er en
beskjeden tilbakegang.
|
 |
| Nummer 5 er ny på listen. Dette er Nils Rydahl
med 7% av sidene. Rydahl var ny i bladet i 1962, men dette er topp-året
for denne tegneren
|
 > |
| Flere ny tegnere dette året. Først ute er amerikaneren Mike Arens, og hans
tegninger dukker opp første gang i nr. 41 dette året. Han
ble født i 1915. Denne tegneren ble aldri så mye benyttet i bladet, og
med noen få unntak, tegnet han nesten bare Fant. Han dukket bare
sporadisk opp, og det kunne gå noen år mellom hver gang. Mest benyttet
ble han i 1976 og 1977, der han er representert med en del
Fant-historier. Fra 1969 tegnet han fast den daglige Fant-stripen som
gikk i Amerikanske aviser. Dette gjorde han helt til sin død i 1976. Ved
siden av Disney, tegnet han også seriefigurene Tarzan og Korak.
|
 |
|
Den andre nye tegneren dette året, er Kay Wright. Absolutt ingen god
tegner, og første gang vi kan lese en historie
tegnet av denne mannen, er i nr. 43 dette året. Dette er faktisk også
den aller første serien han tegnet. I likhet med Fletcher, nevnt nedenfor, så tegnet
også Wright for utenlandsmarkedet for Disney Studios. I en periode
tegnet han også de daglige Donald-avisstripene sammen med Al Taliaferro.
Han tegnet både Donald&Co og Mikke&Co. På slutten av 60-tallet fikk Moby
Duck sitt eget hefte, og Wright tegnet mange av seriene her, etter at
Tony Strobl hadde tegnet de første nummerne. Han ble også en av de mest
benyttete tegnerne i de amerikanske bladene Uncle Scrooge og Donald
Duck, etter at Barks pensjonerte seg. Også i bladet Super-Goof ble han
mye benyttet, etter at Paul Murry hadde tegnet de første nummerne. Han
ble også involvert i bladet Beagle Boys. Man kan trygt si at kvaliteten
på alle disse bladene sank betraktelig da Wright overtok. Han fikk også
æren av a tegne flere av Barks historier, som Barks lagde etter at han
ble pensjonist. Dette er i hovedsak serier med Hakkespettene, og disse
seriene ble senere omtegnet av Daan Jippes, slik at de endelig fikk den
behandlingen de fortjente. Wright tegnet helt frem til 1984, da man for
en periode sluttet å produser Disney-blader i USA, til Gladstone overtok
noen år senere. I det norske Donald-bladet ble han mest benyttet i årene
1965-1966, kommersialismens hovedår. I 1966 hadde han 102 sider, men vi
kunne lese hans serier langt inn i 70-tallet.
|
 |
|
Sistemann ut var amerikaneren Jim Fletcher, en av de svakeste tegnerne
noen gang sett i bladet. Første gang vi treffer på denne tegneren, er i
nr. 48 dette året. Dette er mannen bak en av de mest iriterende
Disney-figurene gjennom tidene, nemlig Minnies niese Tone. Han er også
kjent for å ha laget en mengde historier der Madam Mim og Magica lever
sammen i en borg. Hans aller første historie er ikke publisert i Norge,
men dette er den andre han lagde. Fletcher tegnet så og si utelukkende
for Disney Studios, historier beregnet for det utenlandske markedet. Han
tegnet alle slags figurer, Donald&Co, Mikke&Co, ulvene, Snipp og Snapp
og flere. Han holdt det gående frem til 1968. Fletcher er en av
hovedgrunnene til at Kommersialismen blomstret på midten av 60-tallet. I
Norge var topp-året hans 1966, da vi ble belemret med hele 200 sider med
denne tegneren.
|
 |