Årets første fortsettelseshistorie er en morsom Barks-klassiker. Skrue har fått tak i en atom-fjerner, som gjør allting mindre. B-Gjengen er ute etter oppfinnelsen også, men problemene begynner når lykkepengen til skrue forsvinner i et maur-hull i jorden, og mens Skrue &Co er opptatte med det, klarer skurkene å stjele oppfinnelsen og forminske hele pengebingen. Saken blir ikke lettere når både B-Gjengen, Skrue og Donald blir forminsket også, og havner på middagsbordet til maurene. Don Rosa lagde en oppfølger til denne historien. Den het "Mindre og Mindre" (The Incredible Shrinking Tightwad), og denne kunne leses i nr. 39-41/1995.
Barks-historie der Donald skal filme nevøenes skøyteferdigheter, men han filmer bare jentene på isen istedet. Ikke før guttene faller i det iskalde vannet, vil han filme dem, og mer iherdig blir han da guttene må bruke kjolene til Hetti, Netti og Letti, da dette er det eneste tilgjengelige tørre tøyet. Guttene får dog hevn, da Donald også blir våt, og må bruke et apekostyme.
Typisk Fallberg/Murry-historie. Langt borte i et øde indianer-land, oppdager Mikke og Langbein to skurker som stjeler sølv fra en gruve som egentlig tilhører indianerne.
Morsom Barks-historie som skulle få mer betydning enn det sikkert Barks selv trodde da han lagde denne. Dette er nemlig den aller første historien med Rikerud, her kalt John D. Grynesen. Dette navnet passer bedre med det originale, da han på amerikansk heter John D. Rockerduck. Skrue og Grynesen krangler om hvem som lager den beste bensinen, og for å avgjøre saken, arrangeres det et båtløp der bensinene brukes. Selvsagt blir det Donald som skal kjøre Skrues båt, og da kan det jo ikke gå bra.
Nok en morsom Barks 10-sider med handling i et heseblesende tempo. Donald er mesterskytter med pil og bue, og får i oppdrag å fange et rødøyet neshorn i Afrika. Til hjelp har han to typer piler, en type som får offeret til å sovne, og en annen som gir det mer pepp. Selvsagt er det lett å gå surr i dette...
En riktig herlig Barks-klassiker, der Magica er på ferde igjen. Skrue har fått dekket hele pengebingen med et nytt uknuselig glass, og reiser til Afrike for å feire at bingen er blitt trygg. Her oppdager han til sin forferdelse at noen lokale fugler skriker så fælt at glasset knuses, og da gjelder det å få fanget alle fuglene før Magica oppdager det, noe hun selvsagt gjør.
Mikke og Langbein har funnet en gammel logg som forteller om en gammel seilskute som hadde perler i lasten, men som forsvant for 60 år siden. Selvsagt dukker Svarte-Petter og gjengen hans opp og. Fallberg/Murry
God Barks-historie med moral. Donald driver en liten fergebåt som går mellom Spyflu-Neset og Malme-Øya, men frykter konkurranse fra mer moderne båter. Donald må nøye seg med sauegjetere og kua Bossa som betaler biletten med melk, mens han hele tiden blir latterliggjort av folk i kjappe passbåter. Guttene forsøker å hjelpe onkelen sin, og får tak i en gruppe Blåmeiser (jentespeidere) for at de skal kjøre med fergen, men igjen blir han utkonkurrert av en moderne båt, og skuffelsen er stor. Ny sjanse kommer når en kabel skal trekkes over til andre siden, men på grunn av tåken blir kabelen trukket på kryss og tvers over hele sundet, og dette får den effekten at all de andre båtene ikke kan kjøre der lenger, og dermed får Donald monopol på all trafikk. Han får også en liten hevn over alle de som hadde gjort narr av ham, da kua Bossa fortsatt er hans mest avholdte passasjer, og alle hans nye snobbete passasjerer må vente på kua.
Bra historie tegnet av Tony Strobl. Hisorien begynner med at Donald, Skrue og guttene har forlist mens de var på skattejakt. B-Gjengen er også i farvannet, og forsøker å få tak i Skrues skattekart ved å forkle seg som inngødte.
Uten tvil det største høydepunktet dette året, og kanskje gjennom hele bladets historie. Mange betrakter denne historien som den aller beste Barks noen gang lagde, og undertegnede er tilbøyelig å være enig. Nedenfor følger en beskrivelse av innholdet i denne historien, så dette kan være en 'spoiler', hvis du heller vil lese den først.
Donald er fjerde assisterende vaktmester på museet, og oppdager at noen firkantete steiner fra Peru i vikeligheten er egg. Både vitenskapsfolk, bønder og folk fra eggsentralen bli både forbløffet og interessert, og en ekspedisjon blir sendt ut for å forsøke å finne ut hvor eggene kommer fra. Donald og guttene er selvsagt med. Da resten av ekspedisjonen blir syk (tarmene slår firkantete knuter på seg) etter å ha spist av de firkantete eggene, må Donald og guttene reise ut alene for å finne eggene. De drar opp i Andes-fjellene, og etter å ha spurt alle de treffer på sin vei, og også ha blitt svindlet og latterliggjort, kommer de til slutt til en gammel hytte der det sitter en gammel, halvblind mann utenfor. Mannen kan fortelle at da faren hans var ung, hadde han truffet en mann som kom vaklende opp fra Tåkedalen. Kort etter vandret mannen 'inn i den store søvn', men i sekken hans ble det funnet flere firkantete steiner. Donald og guttene får en forklaring om hvor dalen ligger, og etter mye famling i tåken, kommer de endelig til en steinmur med en åpning de blir sugd inn i. De får en voldsom sklitur, men stopper til slutt ved en annen mur, og oppdager en by skjult under tåken.De våger seg etterhvert ned mot byen, og får øye på en merkelig mann som er helt firkantet, hode, nese, føtter osv, og mannen synger på Nynorsk! De våger seg frem, og det blir stor oppstandelse, og de blir ført frem til kongen som holder gjestebod for dem. Her blir de servert flere mat-retter, men det viser seg at alle rettene består kun av egg. Det viser seg også at egg er det eneste dette folket har å leve av, de har ikke engang oppdaget hønene som legger dem. Donald og guttene bestemmer seg for å forsøke å finne ut av mysteriet. De oppdager en masse underlige 'steiner', men da en av guttene blåser en tyggegummi-boble som fester seg på 'steinen', viser det seg at den i virkeligheten er en firkantet høne. Mysteriet er oppklart, og for å vise sin takknemmelighet, blir Donald og guttene utnevnt til Destriktsveterinærer. Så skjer det fatale: Ole, Dole og Doffen skal vise innbyggerne hvordan de løste mysteriet, og blåser nye bobler. Det viser seg da at de bryter den eneste loven som er på dette stedet, Gufseplassen, nemlig loven mot a lage runde ting, og straffen er livsvarig straffearbeid i steinbruddet. På grunn av guttenes høye rang, får de lov til å vente 5 dager med å begynne traffen, og de får en sjanse til å bli frigitt. Hvis de i løpet av disse dagene klarer å blåse firkantete bobler, blir de fri! Oppgaven virker håpløs, og uansett hvor mye de øver, nytter det ikke. Til slutt kommer D-dagen, og hele befolkningen er samlet for å se hvordan det går, og stor er gleden da de faktisk klarer å blåse firkantete bobler. Mest forbløffet er Donald, men forklaringen er at guttene har funnet noen firkantete kyllinger og gjemt dem under genserene, og når de trykket lett på dem, var det kyllingene som egentlig blåste boblene, og det er jo klart at firkantete kyllinger blåser firkantet bobler. Tiden er inne til å forlate Gufseplassen og dets innbyggere, men de får med seg to fugler hjem til Andeby, i håp å kunne videreføre arten her. Dessverre så viser det seg at begge er hanekyllinger.
Flere opplysninger rundt denne historien kan leses under 'Kjennetegn'.
Morsom historie skrevet av Don Christensen, tegnet av Tony Strobl. Donald har i oppgave å passe plenen på Skrues gods, mens Skrue er bortreist. Han kjøper billig plen-gjødsel, men snart kommer masse løvetann tytende opp. Luking virker nytteløst, men de får snart høre om en type snegl som lever i Afrika, og som har løvetann som livrett. Doanld blir med Raptus von Rupp på en ekspedisjon for å få tak i sneglen, og etter litt problemer, lykkes det dem å få tak i en eneste snegl. Vel hjemme, får de høre at det egentlig er forbudt å innføre slike snegler, men alt virker ok når sneglen begynner å jafse i seg løvetann i et voldsomt tempo, og alle blir fornøyde. Sneglen begynner å bli kjempestor, og snart dukker det også opp flere snegler. De finner også ut at sneglen snart endrer spisevaner, og forsyner seg grovt med all mulig vegitasjon. Redningen kommer fra Petter Smart som har et lokkehorn for elg, som han modifiserer til å gjelde snegler. Donald klarer å lokke til seg alle sneglene, men så skjer det noe med hornet, slik at han får en skokk rasende elger etter seg istedet. Ting ordener seg tilslutt når folk fra Landbruksdepartementets Snilekontroll dukker opp, og Raptus tar ibruk sine talegaver for å få Donald ut av klemma.
Petter har problemer med den gamle brødristeren sin, men selv om han vanligvis er en genial oppfinner, klarer han ikke å ordne den. Han bestemmer seg for å finne opp en ny, men da han skal teste den nye oppfinnelsen, slår lynet ned i kraftledningen, noe som medfører at brødristeren får så mye kraft, at den sender brødet helt til månen, til stor forbauselse for noen astronauter som nettopp har landet der. Barks selvsagt.
Nok en bra historie tegnet av Tony Strobl (forfatter ukjent). Skrue har problemer med B-Gjengen son stadig røver båtene hans for verdifull last. Han kommer til Donald for å beklage seg, men guttene klarer å få Skrue interessert i en sammenleggbar modellbåt de har bygget. Stor blir overraskelsen når de senere oppdager at Skrue har fått laget en slik modellbåt i stor størrelse. De reiser alle ut på båt-tur, og kommer snart ut til et av Skrues skip, som B-Gjengen har tenkt å plyndre. B-Gjengen oppdager Skrue &Co, og bestemmer seg for å benytte deres båt (Ane Madam) til å rømme, noe Skrue i hemmelighet egentlig hadde planlagt. Ting går derimot ikke helt etter planen, når Donald og guttene blir satt ut i en liten robåt, men Skrue blir beholdt som gissel. Tilfeldigvis oppdager Donald et tau som henger ut fra båten, og når han drar i dette, folder hele båten seg sammen, akkurat slik modellbåten gjorde. Dette medfører at B-Gjengen bli fanget.
Morsom historie der Tipp og Topp får tak i to apekatter som de klarer å overtale Mikke til å ha boende hos seg. De skaper selvsagt masse bryderi, men alt blir tilgitt til slutt da de redder Mikke &Co fra en husbrann. Kanskje ikke så veldig original historie, men likevel full av sjarme, og fint tegnet av Tony Strobl. Historien ble egentlig laget så tidlig som i 1950, og bortsett fra en 2-sider året før, var dette den første Mikke-historien Strobl tegnet.
Kanskje en av de mindre kjente av Barks lange historier, denne er fra 1947. Donald skal få fatt i et modellfly til guttene, men ender opp med et ordentlig bombefly fra krigens dager. På flyplassen møter han Jonzik Manana, Vulkanovias største sønn, etter eget utsagn. Han kjøper flyet for 300.000 Vulkanovianske Pezozier, som senere viser seg å være ca. 15 kroner. De flyr til Mananas hjemland, et land fullt av vulkaner, med vulkanen Styggoskrekko som den mest fryktinngytende. Det viser seg at innbyggerne i dette landet er ekstremt late, og Donald og guttene vil forlate landet fortest mulig, men de får ikke ureise-billett før han er blitt erklært nasjonalhelt, noe som lettest oppnås ved å finne en måte innbyggerne kan ta det enda mer med ro på. Donalds bestrebelser går helt galt, og i stedet for å bli helt, blir han erklært for en Nasjonal Trussel. Det blir holdt rettsak, og den eneste i rettsalen som virker våken, er selvsagt Statsadvokaten. Juryen består av ett eneste medlem. Han er utlending, men like søvning som resten av befolkningen. For å avgjøre om Donald er skyldig, spør han om Donald er fra Sørumstrand (!), og da han svarer benektende på dette, blir Donald funnet skyldig. Donald blir fengslet, men på grunn av et vulkanutbrudd, faller fengselsveggene ned, og Donald stikker av. Like etter oppdager de at Styggoskrekko holder på å få utbrudd. De klarer å vekke Jonzik ved å stappe en pepper-plante ned halsen hans. De tar flyet, og tar med seg en stor last av noe, for å slippe ned i vulkanen, og stoppe den. De klarer å stoppe utbruddet, men det viser seg at det var popcorn de brukte, og snart er hele landsbyen dekket av dette. Donald, guttene og Jonzik finner da ut at det er best å ta flyet hjem til Andeby etter dette.
Historien har mange likhetstrekk med Eggemysteriet, utgitt tidligere dette året, og det kan virke som om Barks brukte visse elementer fra historien med Vulkandalen, da han senere laget Eggemysteriet.
Kort, morsom serie av Barks. Petter har fått en ny nabo, som også er en briliant oppfinner. Det utvikler seg en konkurranse om hvem som klarer å få de merkeligste matrettene til å blomstre på et tre, slikt som Brødfrukt, Fruktkake, Smørbrød med Gjetost, Vannbakkels med Sjokolade, Grillpølse med Sennep osv. Historien viser tydeligvis at Petter har sin oppfinnerære i behold, og vil ikke bli overgått. Som vanlig så er det Lille Hjelper som må få konkurrentene til fornuft til slutt.
I dette nummeret får vi gleden av å få hele denne lange Barks-klassikeren. Handlingen utspiller seg i Persia, og nok en gang klarer Barks mesterlig å lage den rette stemningen rundt historien hans. Det spørs om dette er en av de historiene der han ble inspirert av magasinet National Geographic, en kilde han brukte som grunnlag for flere av historiene sine. Historien blander historiske fakta med mytologi rundt Ali Baba og kjempestore Rokke-fugler. Selve historien er også litt original, for det viser seg at den egentlig aldri skjer, men at Skrue&Co er under påvirkning av hypnose, og at det hele dermed er fantasi... eller...? Mesterlig historie ihvertfall
Barks 10-sider, kanskje ikke av hans aller beste. Donald og guttene er ute i ødemarken for å finne sjeldne fossiler og gamle indianerting, men får konkurranse fra en gruppe mennesker på mini-scootere, som gjør dem mer mobile enn våre venner. Det blir arrangert en scooter-konkurranse, og Donald og guttene får sjansen til å delta. Han vinner ikke konkurransen, men finner istedet et verdifullt dinosaur-bein.
En av de merkeligste historiene dette året. Den ble laget i 1950 av ukjent forfatter, og tegnet av den dyktige, men lite benyttete tegneren Jim Pabian. Langbein har fått en kiste etter den berømte onkelen sin, klovnen Sabb, og Mikke og Langbein reiser til Klovneland for å finne nøkkelen til kisten. Mye bisarr humor, klovner som bruker robåt i gatene, hus formet som klovnehode osv, ting som er naturlig når man har med klovner å gjøre. En annen morsom detalj, onkelen til Langbein hadde dørklokken INNE i huset, slik at ingen kunne stjele den, noe Langbein selvsagt syntes var kjempelurt! Problemet oppstår når det viser seg at Svartskjegg, stesønnen til onkelen til Langbein, og den slemmeste klovnen i hele verden, har nøkkelen. Mikke og Langbein klarer til slutt å overliste skurken på en riktig morsom måte, og klarer endelig å få tak i nøkkelen for å kunne åpne kisten. Oppi kisten viser det seg å være en mengde andre kister inni hverandre, og til slutt står de igjen med et lite skrin. Hva er inni skrinet? Her er svaret: Ekstra nøkkel til koffert.
Donald vil begynne som froskeoppdretter for å tjene store penger på å selge froskelår til restaurantene. Ole, Dole og Doffen driver ap med Donald ved å kjøpe noen gummi-frosker, men Donald oppdager til slutt narrestreken. Han bestemmer seg for å ta hevn, og mikser samme litt froskefor som skal gjøre froskene kjempestore. Uten å vite at de er avslørt, forsøker guttene å narre Donald på nytt, men blir istedet selv narret av Doanld i et froskekostyme. En ivrig kokk oppdager Donald i kostymet, og forsøker å koke ham, men han klarer så vidt å komme unna. Historien er en 'remake' av en tidligere historie fra 1947. Denne heter 'Bille-Rabalder', og kunne første gang leses i nr. 8/49.
Glimrende historie av Barks. Her får vi vite at Skrue har en stor svakhet. nemlig Muskat-Te, men en dag er han gått tom for denne teen, og da han via jungeltrommer får kontakt med de innfødte som dyrker denne teen, får han vite at de har sluttet å produsere den, fordi en mann fra Andeby Utviklingshjelp skal vise dem smartere måter å tjene penger på. Skrue tar flyet for å forsøke å fa tak i litt muskatnøtter. Der treffer han Donald, og det viser seg at det er ham som er mannen fra Utviklingshjelpen. Donald får bange anelser når han får høre hvor ville de innfødte kan være, men det viser seg at han blir godt mottatt, siden han var invitert dit. De innfødte er derimot ikke så glad i uvedkommende fremmende. Donald skal egentlig lære dem jordbruk, men de innfødte er mest interesserte i å lære å spille på Bongo-trommer, lære Twist, og å lære å synge som Elvis Pestby. Donald går med på dette, og blir mektig populær, men det viser seg snart at også Skrue er kommet inn i jungelen for å plukke muskat-nøtter. Selvsagt blir han oppdaget og fanget. De vil gi Skrue den berømte Coco-behandlingen, det vil si at de gjør folks hatter for store for dem, uten å gjøre dem større! Da de derimot oppdager at Skrue er Donalds onkel, finner de ut at Skrue skal få utvikle dem også, det vil si lære dem å bli like rik som Skrue. Skrue blir lenket fast til en påle, og begynner mistrøstig undervisningen, men det viser seg fort at han ikke klarer å konkurrere med Donalds populære Bongo-trommer. Litt senere oppdager Donald stedets Heksedoktor som forsøker å lage det berømte brygget sitt (det med hattene...), men han får det ikke til å virke. Donald foreslår at det mangler muskat-nøtt, og slenger en oppi, noe som fører til at hele greien ser ut til å eksplodere, og må tømmes på sjøen. Dette får den virkningen at dyr som drikker av vannet, blir kjempestore, og snart begynner de å rasere hele landsbyen, mens de innfødte flykter i panikk. Våre venner klarer med et nødskrik å komme seg unna, og får også med seg noen nøtter på veien. Vel hjemme, får Skrue endelig sin etterlengtete te, mens Donald blir sparket fra utviklingshjelpen, da de ikke syntes det var nok å lære de innfødte å spille på Bongo-trommer og å lage sjokoladepudding.
Forøvrig spilte Don Rosa videre på Skrues lidenskap etter denne teen i historien 'Flukten fra den Forbudte Dalen'. Denne kunne vi lese i nr. 30-31/1999.
Donald er i skogen og forsøker å ta noen gode dyrebilder med kameraet. Hakkespettene har også øvelse samtidig, og hakkespett-hunden ødelegger flere ganger for Donald. For å få hunden vekk, lager han noen falske løvespor, og klarer med dette å lure hunden inn i en gammel låve. Det viser seg at en virkelig, rømt løve gjemmer seg i låven, og den begynner å jage Donald. Hunden redder æren ved å snuse opp Doanld og løven, og dermed redde Donald. I historien får vi også høre et par av titlene Hakkespettene har. Når hunden først dummer seg ut, får den tittelen S.A.F.B. (Simpel Alminnelig FilleBikkje), og når han senere redder Donald, får han tittelen G.R.R.R. (Glimrende Raseren og Råfin Rekordhund). Barks.
10-sider fra Barks, og denne gangen en av hans bedre. Historien viser også at Barks har begynt å finne igjen den gamle formen han hadde på 50-tallet. Den føyer seg inn i lang rekke 'ekspert-historier', men er gjort med større glød en mange andre av disse. Denne gangen er Donald nedrivningsekspert, og Barks bygger opp historien meget bra ved å vise hvor tøff, og hvilket pågangsmot, Donald har. Morsomme detaljer som viser at lesestoffet til Donald er bøker som 'Roma's Undergang', 'Kartagos Ødeleggelse' og 'Trojas Fall', og til frokost spiser han hele ekenøtter med sagmugg, pimpstein, rosiner, kalk og rå gulrøtter, samt en enorm mengde pannekaker, stekt i tran med isbjørnfett. Donald demonstrerer først sine evner ved å elegant rive en gammel skolebygning og den gamle trekkspill-fabrikken, men stor applaus fra tilskuerne. Litt større problemer får han når han skal rive gamle Gamle Andeby Festning, men som den eksperten han er, klarer han å finne svakheten, og klarer til slutt å få sendt hele festningen ut på sjøen ved hjelp av et pusterør! Donald er en stor mann, men historien viser bokstavlig talt at en liten mygg kan velte den største tue. Myggen har mistet sitt hjem da festningen ble revet, og tar en grusom hevn når den setter seg på papiret som viser adressen til neste hus som skal rives. Dette forårsaker at Donald begynner å rive huset 'Fine Klubben Vest' med alle medlemmene inne i huset. Donald må som vanlig flykte, denne gangen til Bouvet-øya, der han kan rive igloer, men stor applaus fra alle pingvinene. Mesterlig!
Bra historie av Fallberg/Murry. Langbein samler på eskelokk på havregrynspakker, for å forsøke å vinne en konkurranse. De kommer i klammeri med Svarte-Petter og kumpanene hans som også er ute etter eskelokkene, merkelig nok. Det viser seg at når man setter lokkene sammen, viser de planer over hvordan man kan sette sammen 4 skip til ett, og dette kan Svartepetter bruke til sjørøveri. Mikke og Langbein klarer selvsagt til slutt å forpurre planene til Svarte-Petter.
Nok en Barks-klassiker, denne gangen med Magica fra Tryll. Skrue har fått et brev som skal være fra en etterkommer av Kirke, en trolldomskvinne fra den Greske mytologien. I brevet står det om rikdommer som Odyssevs tok med seg fra ruinene av Troja. Donald og guttene er meget skeptisk til sannheten i dette, men etter å ha lest brevet, blir Donald overbevist og. Det er tydelig at parfymen som brevet er dynket med, har en slags hypnotisk kraft. Skrue blir bedt om å reise til en øy, og ha med seg den første mynten sin som et bevis på hvem han er. Da han ankommer øya, møter han etterkommeren, som selvsagt egentlig er Magica, som viser Skrue mange skatter, som senere viser seg å være uekte. Disse vil hun bytte for mynten til Skrue. Skrue begynner å nøle, og magica skjønner at parfymen begynner å slutte å virke. Da hun skal til å forsøke med mer parfyme, klare Ole, Dole og Doffen å stoppe henne. I sin frustrasjon, finner Magica like etter et hemmelig rom i ruinene, og der finner hun plassen der Kirke virkelig levde en gang. Hun finner også Kirkes tryllestav, den som kan forvandle folk til dyr. Det blir en ny voldsom kamp, der guttene blir forvandlet til griser, og Donald først til geit, og så til skilpadde. Magica forstår etterhvert at hun ikke klarer å få mynten fra Skrue ved tvang, og legger opp en ny taktikk. Hun sier at hun skal forvandle dem tilbake til seg selv, hvis hun får mynten. Skrue forsøker å overbevise nevøene om at det sikkert er bra å være dyr, men hverken de eller Skrue selv tror særlig på dette. Denne scenen er utmerket skildret av Barks. Til slutt går Skrue med på å gi Magica mynten, noe som på en mesterlig måte forteller at selv om mynten betyr utrolig mye for Skrue, så er nevøene viktigere. Magica derimot holder ikke løftet sitt, og begynner i stedet å forsøke å smelte om mynten for å kunne lage sin mektige amulett. Alt virker tapt, men selv i sine dyreskikkelser gir ikke guttene opp, og med stort mot klarer de å få tak i tryllestaven og ødelegge den. Når dette skjer, blir nevøene seg selv igjen, og de klarer å flykte fra Magica. En mesterlig historie med god person-skildring.
Man kan også merke seg at alle 'snakke-boblene' er firkantet i denne historien. I en kort periode bestemte forlaget at alle historier skulle være på denne måten, og Barks skal etter sigende ha likt det dårlig, da han mente at det ikke passet så godt til tegningene hans.
Donald vil besøke fetteren sin som driver tømmerhogst. Vel fremme i skogen blir de vitne til en voldsom kamp mellom fetteren (her kalt Willy, men i slektstreet har han fått navnet Stokkstein Duck) og en annen tømmerhogger, noe som ender med at Willy blir skadet. Donald får dermed i oppdrag å hjelpe fetteren sin med å få tømmeret ned elven førrivalen, noe som selvsagt blir meget strabasiøst.
Nok en Fallberg/Murry historie, og denne er av de bedre. Mikke og Langbein er på jakt etter El Dorados skatter i Sør-Amerika, men får to ubehagelige blindpassasjerer om bord i flyet sitt. De kommer til en sydhavsøy, og oppdager snart at høvdingen der har en mengde gull-smykker. Skurkene tar høvdingen til fange for å tvinge ham til å fortelle hvor skattene befinner seg. Mikke og Langbein blir tvunget til å dykke etter skattene, men blir angrepet av krokodiller. De klarer heldigvis å komme seg trygt i land. Der møter de indianerne igjen,og de får vite at de kan komme forbi krokodillene ved å bruke gullstøv, noe disse dyrene er allergiske over. Ved å gjøre dette, klarer Mikke å komme seg tilbake til flyet, og overvinne skurkene.
Morsom Barks 10-sider, som egentlig ikke er helt Barks, da han omskrev en historie som noen andre hadde laget. Resultatet er likevel blitt typisk Barks. Skrue er i Billionærklubben, der de andre medlemmene skryter av nevøene sine. 'Nevøen min er så skarp at jeg gjorde han til direktør i spikerfabrikken min!', 'Nevøen min er så søt at han ble direktør i sukkerfabrikken min!'. Imens sitter Donald der og morer seg kostelig over tegneseriebladet 'Ronald Plukk', til Skrues store forargelse. Han bestemmer seg derfor for å gjøre Donald til direktør for 'Drømmeland', et temmelig nedslitt hotell. Donald og guttene tar fatt på arbeidet med å pusse opp, og snart kommer den første gjesten. Dessverre har gjesten også en svær hund med seg, og han holder på å rasere hele hotellet. Heller ikke de neste gjestene oppfører seg særlig bra, da de klarer å skitne voldsomt til, og også stikke av fra regningen. Donald bestemmer seg da for å få litt bedre klientell til hotellet, og skifter navn til 'Kongehuset'. De får høre at Kong Oskar er i byen. og inviterer ham til hotellet. Han ankommer med stil, og hele pressekorpset er der for å dekke saken. Donald får seg et sjokk når 'kongen' kommer, for det viser seg at Oskar er 'løsgjengernes konge'. Ingen lykkelig slutt for Skrue. Han må sitte i en krok i klubben, med en plakat der det står skrevet 'Vanæret' på ryggen.
Glimrende Barks-serie, der forfatteren tar et oppgjør med både snobberi og status-søken. Historien innleder slik: 'De mest snobbete selskapene i Andeby finner sted i ballsalen i Hotell Snåldorf Astoria!'. Hit kommer Skrue, men han får bare så vidt komme inn, da selskapet bare er for 'viktige' personer, slike med status-symboler. Dette har gjestene plenty av. En dame har en diamant så stor at hun må ha med trillebår og en anne samler på motekonger. En mann skryter av at han nettopp hadde kjøpt sin syvende Gadillac, og en fillete fyr eier Fakasso-maleriet 'Grønn Gutt', noe som gjør at han blir invitert i slike selskap. Skrue får vite at det største tegn på status er 'Den Rødstripete Rubin', men denne har lenge vært forsvunnet. Skrue mener han eier denne rubinen, men kommer senere til å tenke på at han solgte den på en øy i 1920.Skrue vil reise til øyen for å få tak i rubinen. Status-søkeren Spekkmann De Grisko vil også gjerne få tak i rubinen, og leier hjelp av B-Gjengen, en gruppe kjeltringer som gir jobben Status. Skrue og nevøene drar av gårde i en ubåt, tett fulgt av skurkene. Ombord i ubåten har Skrue en stor kasse med sukkertøy som han vil bruke som ukelønn til Ole, Dole og Doffen. De oppdager at de blir forfulgt av en annen båt, og ved å dykke ned i vannet, ser de at det er festet en radiosender til roret, slik at de på båten skulle klare å forfølge dem. De klarer å bli kvitt senderen. Det neste som skjer, er at de blir angrepet av en kjempesvær manet, som forsøker å spise hele ubåten. Ved å fore den med en kasse sukkertøy, klarer de derimot å bli kvitt den. Skrue når endelig frem til sydhavsøyen, men høvdingen som eier rubinen, er ikke interessert i å selge den, selv om Skrue tilbyr all verdens status-symboler i bytte. De oppdager derimot at den største statusen de kan ha på denne øyen, er å ha stor mage, og da sukkertøyene er utmerkete for dette formål, går høvdingen med på å bytte rubinen for kassene. Før dette kan skje, kommer B-Gjengen og De Grisko. Skrue gjemmer rubinen i kassen med sukkertøy, da disse ser helt like ut. Skurkene begynner å spise på sukkertøyet for å finne rubinen, men akkurat da de hadde funnet den, er det derers tur til å bli angrepet av kjempe-maneten. Skrue klarer å gjøre en byttehandel med skurkene, hvis han får tilbake rubinen, så skal han fortelle dem hvordan man blir kvitt maneten. Lykkelig slutt, og Skrue har endelig fått den status han ønsket seg, og kan bli bett i alle selskapene.
En morsom detalj her, er at det refereres til en annen Barks-historie i denne fortellingen. Skrue gjemte rubinen blant sukkertøyene. I historien 'Gulltransport fra Gullistan', brukte han et lignende triks ved å hjemme gullklumper blant korn. B-Gjengen husker denne episoden, og referrerer til den.
En litt merkelig 10-sider fra Barks. For å finansiere Andeby sin nye sol-rakett (!), blir forskjellige ting utstilt i parken, for slik å kunne samle inn penger. Skrue stiller ut den første mynten sin, og Magica er selvsagt på pletten. Hun klarer å hypnotisere en ravn til å stjele mynten, og til å plassere den øverst på raketten, slik at den vil bli smeltet når den når solen. Ved å kle seg ut som en trollkvinne, klarer faktisk Donald å hypnotisere ravnen på nytt, slik at mynten blir hentet tilbake igjen, før raketten tar av.
Petter Smart finner opp en stav som kan kontrollere fisk, for å kunne delta i Andebys sjøkarneval. Han kler seg ut som Kong Neptun, og sitter i en vogn trukket av niser, men publikum er ikke imponert, da de bare vil ha innslag med pene jenter. Petter får oppreisning når et skip holder på å gå på grunn, og han kan redde det ved å styre en flokk med hvaler. Barks.
Skrue er i dårlig humør, da nivået i pengebingen hans ser ut til å synke på grunn av det tørre været. Guttene foreslår å lede damp gjennom bingen, men Skrue glemmer å skru den av. Resultatet blir at pengene utvider seg så mye at hele bingen revner. Skrue får nervesammenbrudd, og får beskjed av legen om å reise til fjells og slappe av. Skrue og nevøene reiser til en idyllisk hytte som ligger ved siden av en liten elv og foss. Skrue får høre eventyret om gutten Glokk som fikk en hel gull-elv fordi han var så snill. Han fikk denne av en alv, kongen av gull-elven, men Skrue har ikke sans for slike eventyr. Plutselig ser det ut til at fossen er av gull, men da de sjekker, finner de bare en mengde svarte steiner. I følge eventyret, ble de slemme brødrene til Glokk forvandlet til svarte steiner. Flere ganger ser det ut til at elven er blitt til gull, men når guttene spør Skrue om en femmer til lekeplass, og han ikke vil gi dette, forsvinner gullet igjen. Donald og guttene finner ut hvordan de kan styre at gullet kommer. Ved å bruke en hul trestamme som megafon, klarer de å lure Skrue ved å si at kongen av Gullelven ikke vil gi gull til den som ikke er snill. Skrue begynner å angre på at han har vært så grinete og gjerrig. Han vil gi noe til en som er fattig, og dette blir en forkledt Donald, som nå ser ut som en boms. Donald (som boms) forteller Skrue at han skylder penger på danseskolen, at han måtte pantsette golfkøllene for å kunne kjøpe fjernsyn, og at tennisklubben hans ville ha kontigent. Derfor trenger han 5 kroner. Merkelig historie fra en boms, men Skrue lar seg lure, og gir Donald pengene. Nevøene forsøker å lage gull i elven igjen, men på gunn av diverse uhell, begynner det i stedet å regne frosker over Skrue, og elven blir full av såpeskum. Skrue tror disse tingene hendte fordi at pengegaven kunne ses på som en bestikkelse, og nå begynner han virkelig å angre på gjerrigheten sin. Han bestemmer seg for å finansiere hele 10 lekeplasser, og nå blir det gull i elven igjen, og Skrue har lært leksen sin. Ypperlig Barks-klassiker.
Det er jul og alle har juleønsker. Ole, Dole og Doffen ønsker seg et forskningssett, Donald en lastebil, Skrue en ny gullgruve (tenk det!), og kommune-folkene ønsker seg brolegging av en humpete vei. Alle får ønskene sine oppfylte, da guttene finner gull på Skrues eiendom, og får settet som belønning. Donald får en lastebil for å kunne kjøre en kjempestor gullklump, og på grunn av et uhell, blir klumpen brukt som veidekke, til stor begeistring for innbyggerne. Barks.
En av Barks lengste Petter Smart historier, og også en av de beste. Også denne gangen har historien en viss sosial profil, da den viser oss hva som kan skje hvis automatikken tar overhånd. Petter moderniserer hele Andeby. Det blir rullende fortau, automatisk værkontroll, og folk slipper omtrent å jobbe. Til å begynne med så er alle godt fornøyde, men innbyggerne finner snart ut at livene deres er blitt fryktelig kjedelige. Ingen trenger å jobbe eller å gå på skole, da lærdom skjer mens elevene sover. De har fått selvlekende leker, og til og med biljard-spilling er blitt automatisk. Selv Skrue er misfornøyd, selv om han tjener penger som aldri før, og Petter selv holder på å bli erstattet av en oppfinner-robot. Til slutt innser Petter at han har gått for langt, og legger ting tilbake slik de var før, slik at alle kan leve et mer strevsomt, men langt lykkeligere liv. Historien er fortalt slik som bare Barks kan fortelle den.
