Kjennetegn | 1952

Pris kr. 0,80, 12 utgaver, 36 sider i hver utgave.

Mange av bladene dette året var svært likt sine tilsvarende amerikanske blader (Walt Disney Comics & Stories), da både den innledende Donald-historien, historien med ulvene, historien med Bestemor Duck, noen av halv-siderne, tekst-historien, og noen ganger til og med forsiden, var å finne i begge versoner. Det anerikanske bladet var litt tykkere enn det norske dog.

I likhet med foregående år så hadde hvert nummer også en tekst-historie, bare illustrert med en eller to tegninger. Disse historiene gikk alltid over to sider

Det eneste man kunne finne av reklame dette året var på baksiden av enkelte nummer, og dette var kun for spesial-heftene som nå begynte å bli ganske hyppige. I eksempelet nedenfor ser vi en slik reklame for heftet Donald Duck på Grønland, og i dette heftet kunne norske lesere for første gang lese en av de lange historiene til Carl Barks, selv om det i reklamen gis inntrykk av at det er Walt Disney som har laget historien.

I de nummer det ikke var reklame for spesial-heftene, så var det ganske enkelt en Disney-tegning på baksidene. Tidligere år hadde det ofte vært egen-reklame for bladet på baksiden, men dette var helt vekke dette året.

Allerede i første nummer får vi stifte bekjentskap med en ny figur, en figur som skulle bli mye benyttet fremover som hoved-skurk for Mikke Mus, men som i dette nummeret pussig nok dukker opp i en historie med Bestemor Duck i hovedrollen. Jeg snakker her selvsagt om Svartepetter, den aller eldste Disney-figuren som fortsatt benyttes. Historien i nevnte nummer har ukjent forfatter, men er tegnet av Bob Moore. Det rr en riktig merkelig historie der Skrue leier Svarte-Petter (her kalt Svarte-Mikkel) til å finne ut hvorfor kuen hennes gir fløte i stedet for melk. Selvsagt blir både Skrue og (den andre) skurken avslørte, og Bestemor forteller at årsaken er at kuen hennes er så fornøyd, og dette er kuen fordi Gus og Jack spiller teater for henne to ganger om dagen.
Svartepetter kalles Pegleg Pete på originalspråket, og ble faktisk laget så tidlig som i 1925 av Walt Disney og Ub Iwerks, FØR Mikke Mus ble laget. Første gangen denne figuren dukket opp var i tegnefilmen ‘Alice Solves the Puzzle’ og deretter dukket han opp i diverse tegnefilmer med Oswald the Lucky Rabbit, en figur som Disney mistet rettighetene til. Snart dukket han også opp i tegnefilmer med Mikke Mus (for eksempel ‘Steamboat Willie’), og i 1930 kunne vi for første gang også se ham i en tegneserie, nemlig den første stripe-serien til Floyd Gottfredson, ‘Mickey Mouse in Death Valley’. I denne serien har Svartepetter fått tilbake trebeinet sitt, noe som man ikke hadde sett siden tegnefilmen med Alice. På italiensk heter Svartepetter forresten morsomt nok ‘Gambadilegno’, noe som betyr bein av tre. I de neste årene så lagde Gottfredson en mengde striper med Mikke Mus der Svartepetter var en viktig figur, og i 1945 benyttet også Carl Barks seg av figuren i historien Frozen Gold, en serie vi ikke fikk i det norske Donaldbladet før i 1974. Selve trefoten ser ut til å ha forsvunnet nå, men Svartepetter er absolutt aktiv fortsatt, spesielt i de italienske seriene der han også har fått en samboer ved navn Trudy. Svartepetter var også den mest vanlige skurken i mange av Mikke Mus seriene som ble laget av Fallberg og Murry, men også mange andre Disney-skapere har benyttet ham flittig, og ikke alltid sammen med Mikke Mus, men også mange andre Disney-karakterer, for eksempel ulvene, noe som kan ses i nr. 2-1952.

Svarte-Petter for første gang i en stripe av Gottfredson.

I nummer 7 dukker Klara Klukk opp for første gang i en historie tegnet av Bob Moore (ukjent forfatter), der hun konkurrerer mot Bestemor Duck. Klara er også en ganske gammel figur som først opptrådde i diverse tegnefilmer. Det kan diskuteres om hun er hønen ‘The Wise Little Hen’ fra 1934, men hun var i hvert fall med i filmen ‘Orphan’s Benefit’ der hun er en operasyngende diva. I likhet med mange andre Disney-figurer, dukket hun også opp i tegneseriene. Første gangen dette skjer er i en søndags-stripe fra 1937 av Ted Osborne og Floyd Gottfredson, men i denne stripen er hun kun avbildet på en poster. Noen egen rolle i en tegneserie får hun faktisk ikke før i 1943. Denne merkelige historien er Ken Hultgren og begynner med at Klara får med seg andre høner, da de er leie av å ligge å ruge (Ja, hun ligger faktisk i et rede), og reiser inn til byen. Timmi Gresshoppe er også med og passer på henne og overtale henne til å vende tilbake. Hun får en rolle som sanger et sted og gjør en viss suksess, men manageren (som er en rev) ønsker å spise henne (!). Hun reddes av Timmi, og vender deretter tilbake til redet der hun og de andre hønene produserer masse egg. Hun avslutter historien ved å si ‘An egg a day helps keep the AXE away’, hvor Timmi legger til ‘…and the AXIS’. Ja, dette var under krigen. På 50-tallet begynte hun å dukke opp litt hyppigere, og ofte hadde hun en rolle som venninne av Dolly under vignetten ‘Dolly’s Dagbok’. Figuren har nå stort sett forsvunnet fra det norske Donaldbladet.

Klara Klukk fra 1943

I nummer 8 dukker nok en gammel figur opp, nemlig Patricia Pigg. Denne figuren dukket opp ved jevne mellomrom i tidlige tegnefilmer, og hadde sjelden annen funksjon enn at hun var stor og tykk, noe man kunne lage komiske poenger av. Det som var unikt med henne, var at hun faktisk var gift (med Percy), noe som er svært uvanlig i Disney-universet. I 1930 dukket hun for første gang opp i en tegneserie i historien ‘Mr. Slicker and the Egg Robbers’ av Floyd Gottfredson, og i årene fremover skulle hun fortsette å dukke opp i enkelte stripe-serier, men fra 50-tallet forsvant hun mer og mer. Hun benyttes dog fortsatt i enkelte nyere italienske serier.

I nummer 10 blir skurkegalleriet utvidet betydelig, da vi her får treffe B-Gjengen for første gang, selv om de i denne historien blir kalt for Knall-gutta. Historien blir originalt kalt for ‘Terror of the Beagle Boys’ og ble skapt av Barks i 1951. Selve historien er mer omtalt under Høydepunkter. Det er litt uvisst hvor mange medlemmer gjengen har, men det vanligste antallet er 3. De har alle et fengsels-nummer på trøyen, og det er også vist at dette nummeret er tatovert på brystkassene deres, og nummeret starter med 176 for deretter å følges av de samme sifrene i forskjellige rekkefølger. B-Gjengen er hovedsakelig skurker som er ute etter pengene til Skrue, men i mange historier forsøker de også andre slags skurkestreker. Barks lagde flere serier der disse skurkene var med, og andre Disney-skapere fulgte kjapt på. Utenom numrene er de ganske identiske i utseende, men en av de få særtegnene en av gjengen har, er at han er veldig glad i svisker. Medlemmene i gjengen regnes stort sett som brødre og søskenbarn, og også forfedrene deres var skurker. Noen ganger ledes gjengen av bestefaren sin, som Skrue også hadde sammenstøt med i ungdommen, og også sønnene til bestefaren har han truffet. I noen historier ser vi også at de har tre små nevøer, Bitte B-gjengen, som ofte Ole, Dole og Doffen må hanskes med. Fra midten av 60-tallet og ut 70-tallet hadde gjengen også sitt eget blad i Statene.



tilbake